Det finnes et utall forskjellige typer yogastiler. Du har kanskje hørt om Ashtanga, Vinyasa og Hatha yoga.
Disse yogastilene er mer dynamiske yogastiler. Du vil med andre ord, i større eller mindre grad, oppleve å bli svett, andpusten og ganske fysisk sliten etter disse timene. Dette kaller vi yang yoga. Yang står for det aktive, den maskuline energien, prestere, ekstrovert, det lyse, vekst, varme o.l.
Yin derimot står for ro, den feminine energien, vende fokuset innover, mørke, kulde osv.
Det betyr at vi i yin yoga har et veldig rolig tempo. Vi gjør noen få strekkestillinger, sittende eller liggende, som vi holder lenge – fra ett til flere minutter.
Ofte bruker vi ulike «props» for å støtte opp kroppen og hjelpe den til å gi lettere slipp.
Fordeler med Yin yoga
Selv om yin yoga er en rolig yogaform, så har denne formen for yoga flere fordeler.
Yin yoga er med på å myke opp bindevevet rundt muskulaturen samt musklene, noe som gjør kroppen smidigere og mer fleksibel
Ved å holde strekkene lenge, legger vi skånsomt press på leddene, noe som er med på å styrke dem
Trener på mindfulness ved å ha fokus på pusten og det som skjer i kroppen, noe som styrker vår evne til fokus og være mer tilstede her og nå – dette er igjen med på å redusere stressnivået
Mulighet for refleksjon og du blir bedre kjent både med deg selv og kroppen din
Lærer å kjenne hvor dine grenser går. Du vil nemlig kjenne en god strekk i stillingen, til og med at det kan være litt ukomfortabelt. Men du vil aldri kjenne en skarp smerte! Da trekker du deg litt tilbake, justerer stillingen eller går helt ut av den og ber om et alternativ – dette lærer deg å lytte til kroppen og gjøre det som er best for deg
Alt skjer i et rolig tempo med fokus på pust. Dette hjelper nervesystemet å roe ned og du reduserer stress i kropp og sinn. Dette kan være med på å bedre søvn, stresstoleranse, fordøyelsen o.l.
I starten av en stilling kan man føle seg rastløs, men ved å ha fokus på pusten og gi det litt tid, så pleier kroppen å roe seg etterhvert. Og litt etter litt kjenner du gjerne at det er noe inni der som slipper, og at du kanskje kommer enda litt dypere inn i stillingen 🙂 Deilig!
Yin yoga har også en beroligende effekt på nervesystemet. Det betyr at kroppen får tid til å roe ned og at du vil føle deg roligere inni deg etter timen. Det er ganske interessant å se hvor umiddelbar effekt yin yoga har på både kropp og sinn! Etter timen føler du deg mer avslappet og ledigere i kroppen.
Prøv gjerne yin yoga på kvelden, og se om det hjelper på søvnen. Det er slettes ikke uvanlig 🙂
Symbolet for Yin Yang. Symbolismen er at alt henger sammen, alt er sammenkoblet, særlig i den naturlige verden. Prikkene symboliserer at det alltid finnes noe mørke i det lyse, og at det alltid er noe lys i mørket.
Yin yogas opprinnelse
Yin yoga har sin opprinnelse fra taoismen og kinesiske tradisjoner/kinesisk medisin.
Det var amerikaneren Paulie Zink som grunnla konseptet yin yoga tilbake på 70-tallet. Yin yoga ble deretter videreutviklet med Paul Grilley og Sarah Powers, noen av pionerene innen yin yoga.
Yin yoga – en favoritt
Jeg tok min første yin yoga teacher training i 2019, hos Yin Yang Akademiet.
Som med all yoga, så finnes det også ulike stiler innenfor Yin, alt etter hvem som er lærer. Yin formen vi lærte der er en blanding av hatha yoga, taoistisk yoga, medisinsk qigong, tradisjonell kinesisk medisin, tantrafilosofien, mindfulness og den nyere forskningen rundt bindevevet og nervesystemet. «Perler fra øst og vest» som det står så fint i læreboken vi fikk derfra 🙂
Det er en favoritt å praktisere og undervise.
Det å se hvor avslappet folk blir i løpet av og etter disse timene er helt fantastisk!
Ikke uvanlig at de kommer inn stiv, stresset og med spenninger i kroppen. Etter timen går de ut igjen smidigere, gladere og mer avslappet – herlig!
Selv lager jeg ofte yin yoga programmene med inspirasjon fra kinesisk medisin og prøver dermed å følge årstidene.
I kinesisk medisin er det fokus på kroppens meridianer, som er ulike energibaner i kroppen. Disse meridianene er assosiert med ulike organer, årstidene, elementene, kroppsdeler, emosjoner m.m.
I følge kinesisk medisin er det når det oppstår blokkeringer i disse meridianene at sykdom/plager kommer. Målet i kinesisk medisin er å løse opp i disse blokkeringene og få energien til å flyte fritt igjen.
Akupunktur er også basert på kinesisk medisin.
Yin yoga – høst
Høsten er i kinesisk medisin representert av lunge- og tynntarm-meridianene.
Det er en tid for å roe ned etter vårens- og sommerens yang periode med mye kraft og vekst. Vi begynner å trekke oss tilbake og vende fokus mer innover.
Ved å ha fokus på lunge- og tynntarm meridianene er det ekstra fokus på stillinger som styrker pusten og fordøyelsen, og med det immunforsvaret. Noe som er ekstra nyttig inn mot vinteren.
Om du vil bli med meg og min kollega på en yin yoga denne høsten hos Yoga Hemsedal, så book din plass her>>
Konsering er når du fjerner en liten del av livmorhalsen. Dette er vanlig å gjøre når du har høygradige celleforandringer. Det er et forebyggende tiltak mot livmorhalskreft.
Celleforandringer er ikke unormalt og som oftest går de tilbake av seg selv. Problemet er at man vet ikke hvilket celleforandringer som kan utvikle seg videre til livmorhalskreft. Får du påvist større celleforandringer sammen med HPV viruset, så vil du først bli henvist til biopsi.
Utfra hva biopsien viser, vil du evt. bli anbefalt en konisering.
Dele erfaringer
Da jeg fikk vite at jeg burde ta en biopsi, så begynte jeg å lese meg mer opp på dette + søke etter andre sine erfaringer.
Etter biopsien ble jeg også anbefalt konisering og søkte selvfølgelig rundt etter erfaringer om dette.
Det er nok litt en sånn forberedelsestaktikk, også er det jo interessant å lære mer om det man skal gjennom. Jeg fant noe på nett, men ikke så mye. Det var mest på det kliniske nivå, og ikke så mye ellers.
Så om du er på utkikk etter andres erfaringer rundt dette, så håper jeg at min erfaring kan være til nytte for deg 🙂
Både biopsi og konisering ble gjennomført på Vestre Viken sykehus avd. Ringerike.
Først biopsi – hvordan det gikk
Jeg grudde meg litt i forkant, men hadde bestemt meg for å slappe av så godt som mulig. Det er noe av det viktigste du kan gjøre for å ha minst mulig vondt.
Og for meg gikk biopsien veldig fint. Jeg valgte å prøve uten bedøvelse, og hostet meg gjennom klippene. Jeg kjente ingenting. Men dette er VELDIG individuelt.
Jeg kjenner absolutt ingenting når vanlig celleprøve blir tatt heller, men vet at andre synes at dette kan være ganske ubehagelig.
Gynekologen tilbudte å sette bedøvelse, men valgte å prøve først uten. Heldigvis gikk det fint. De var veldig søte både gynekolog og sykepleier, og spurte heeele tiden om det gikk bra 😄
Det mest ubehagelige var en utskraping av cervix som ble gjort til slutt. Det var ikke vondt, men ubehagelig. Litt mensensmerteaktig. Men legen forklarte dette i forkant. Så lenge legene er flinke til å forklare hva som skjer og kommer til å skje, så synes jeg det er greit.
Hadde vel litt blodig utflod et par dager etterpå, og litt menssmerter, men ikke noe å snakke om.
Hele undersøkelsen var vel unnagjort på 15-20 minutt.
Koniseringen
Jeg var så heldig å få gjøre dette i lett narkose. Altså sov jeg meg gjennom hele inngrepet!
Det vanligste er at dette inngrepet gjøres i lokalbedøvelse. Men det har jeg da ingen erfaring med. Mulig de skulle fjerne mer enn vanlig hos meg, og at de derfor valgte lett narkose. Det vet jeg ikke. Det var flere som skulle til pers den dagen, og vi fikk alle lett narkose. Det blir selvfølgelig lettere å gjøre jobben for legen når pasienten ligger helt avslappet og i ro..
Har ikke hatt narkose før, så var litt spent. Men det ble en god opplevelse. Sprøtt hvordan du plutselig sovner, også våkner du plutselig igjen – ferdig! Det går så fort og du har ikke kjent noen ting!
Det verste den dagen var kanskje veneflonen. Det er den saken de setter inn i armen eller hånden og hvor diverse medisiner sendes inn. Dette ble selvfølgelig gjort av en hyggelig og ung, kjekk, mannlig sykepleier. Følte meg jo så fin der jeg lå, usminket, med badehette og sykehuskjortel, haha 😉
Men det gikk veldig fint det også. Det var et stikk, også var den på plass hos meg.
Fasting før operasjon
Måtte også møte fastende. Og siden jeg ikke ble trillet inn på operasjonsstua før nærmere kl 13.30, så ble det en lang fastedag!
Selv om fasting er veldig trendy om dagen, så er jeg ikke spesielt flink på det. Jeg valgte å ikke drikke kaffe den dagen, så gikk med konstant hodepine 🙈
Det var såå godt med «frokost» i 15 tiden. Fikk servert et brett med diverse pålegg, og Wasa sine glutenfrie knekkebrød. Skulle gjerne hatt noen andre knekkebrød, så tips er å ta med det selv. Savnet også ordentlig smør! På sykehus er det dessverre margarin som serveres…
Eplejuicen med isbiter og en kopp kaffe var nok høydepunktet 😃
Følte meg tung og groggy i kroppen resten av dagen. Var ikke noe kvalm, men det føltes vanskelig å få opp øynene ordentlig. Var litt ustø i starten, men det gikk seg til. Tungheten var ikke borte før dagen etterpå.
Tiden etter koniseringen – noen komplikasjoner
Det er helt vanlig å blø i noen dager til uker etter koniseringen. Jeg har vært en av «de heldige» som fikk blø i flere uker….
Nå er det akkurat 4 uker siden inngrepet. Har mensen, så satser på at jeg er ferdig med blødninger snart nå!
De første dagene hadde jeg bare blodig utflod. Det holdt med truseinnlegg. Men så økte det på etter 4-5 dager og måtte bruke vanlig bind. Det var ikke ekstreme mengder, holdt å bytte bind ca 4 ganger om dagen. Og det gikk fint gjennom natta. Følte at det begynte å avta litt etter 2 uker.
Akutt økt blødning
Men, så begynte det plutselig å blø veldig! Det bare rant egentlig. Måtte bytte bind hver halvtime til time!
Trodde først at det kunne være mensen, men det var jo egentlig en hel uke til den skulle komme. Og jeg er regelmessig på det området.
Ikke ga det seg heller etter et par timer… Ringte derfor legevakten på kvelden, da hadde jeg holdt på i ca 10 timer og følte meg noe stressa og bekymret.
Det sto også i papirene jeg fikk på sykehuset, at jeg måtte ta kontakt om det plutselig ble blødninger sterkere enn en vanlig menstruasjon. Og det syntes jeg at det absolutt var!
Legevakten ba meg om å se det an til dagen etterpå da… Ok, greit nok.
Bunkret sengen med håndklær, for hadde en mistanke om at det ble nødvendig…
Og fikk rett i det. Sov ikke spesielt godt. Var og skiftet midt på natta i 3 tiden. Hadde blødd gjennom alle håndklene… Sto deretter opp igjen i halv 6 tiden. Hadde blødd gjennom igjen.. Gadd ikke å legge meg igjen da, så satte meg i stua i stedet. Bare ventet på å få ringe legevakten igjen!
Ny telefonkontakt og legevakten
Ringte først sykehuset, og de ba meg om å ta kontakt med legevakten igjen, for det skulle ikke blø så mye. Siden jeg var på hytta i Larvik, så ble det selvsagt legevakten der jeg kom i kontakt med.
Det var en hyggelig person på legevakten som svarte. Forklarte saken og hva sykehuset hadde sagt, og da var det bare å komme inn. At sykehuset også mente at dette burde sjekkes var absolutt et godt kort i hånden..
Min kjære kjørte meg. Jeg var rimelig gåen da. Og den følelsen hver gang jeg reiste meg opp.. Blod som bare gushet ut, veldig ubehagelig! Det var også blitt verre med koagler/blodklumper som kom (sorry detaljene…). Hvert dobesøk så ut som en massakre, haha, nei det var ikke noe særlig!
Legevakten i Larvik
Ventet stående, for orket ikke den gushfølelsen når jeg reiste meg opp.
Byttet bind rett før vi kjørte, og måtte bytte bind igjen da jeg kom frem. Det var ca 20 minutter..
Måtte heldigvis ikke vente så altfor lenge på å komme inn.
Fikk verdens søteste sykepleier! Jeg begynte å gråte med en gang hun spurte hvordan det gikk. Var så sliten og bekymret da. Hun tok meg inn på et annet undersøkelsesrom og var veldig forståelsesfull og god. Hun forsto godt hvorfor jeg ikke ville sitte.
Det beste var at hun ville sette meg på oransje nivå, slik at jeg skulle slippe å vente så lenge med videre undersøkelser. Hun sa det så fint og noe i denne duren: Jeg setter deg på oransje nivå, så du skal slippe å vente så mye. Det er på tide at kvinnehelse blir prioritert! Stort sett er det disse mannegreiene som blir først prioritert, men nå får testiklene vente!». Haha, herlig dame spør du meg 😉
På vei ut fikk jeg et type bleiebind – ikke veldig sexy, men praktisk! Tar veldig mye mer enn selv et nattbind. Fikk også et ekstra underlag til å sitte på i bilen. Jaja, man tar kjæresteforholdet til nye nivåer med slike opplevelser 😉
Neste stasjon – akuttmottaket i Tønsberg
Legevakten i Larvik valgte å sende meg videre til sykehuset i Tønsberg, da problemet var av gynekologisk art og de ikke hadde den kompentanse der. Det ble litt kjøring på kjæresten den dagen for å si det sånn.
Ankom sykehuset, men var litt usikker på hvor jeg egentlig skulle. Jeg skjønte ikke at jeg bare skulle gå rett til blodprøvetaking og deretter gynekologisk poliklinikk. Så gikk først til akuttmottaket.
Der fant vi ut at jeg måtte tilbake til hovedsykehuset. Fikk tatt blodprøvene og gikk deretter til poliklinikken. De stengte kl 15, og jeg var der kl 15.. Så da ble jeg sendt ned til akuttmottaket igjen. Litt frem og tilbake kan du si!
Etter en halvtimes- 45 minutters venting, kom jeg inn på et undersøkelsesrom. Det ble målt blodtrykk og EKG (tror jeg det var, med disse ledningene på brystet) flere ganger. Følte jeg ble godt ivaretatt.
Lite smerter – mye blod
Fikk ligge på en seng og måtte vente en god stund til. Men såå deilig å ligge på senga, hadde tilgang til eget toalett og fred og ro. Og det var så godt å vite at snart ble det hjelp å få! Begynte å slappe mer av.
Kom en veldig koselig gynekolog (dame) og sykepleier.
Ble undersøkt og det viste seg at et blodkar hadde røket inni der i forbindelse med at skorpen hadde falt av. Det var ingen ekstrem blødning, men jevnt og trutt. Det opplevdes nok verre enn det var.
Etter konisering blir det nemlig en skorpe og den skal falle av, og da blir det som oftest mer blødning noen dager. Men siden blodkaret hadde røket, så ble det jo mer enn vanlig.
Dette var visst ikke så uvanlig i følge gynekologen, de hadde stadig slike caser inne…
Fikk en bedøvelsesspray inni der, for hun ville prøve å sette et par sting.
Sprayen fungerte, jeg kjente ingenting. Skravlet i vei med både sykepleier og gynekologen.
Dessverre var det litt utfordringer med å sette stingene, for hun hadde ikke helt det rette utstyret nede på akuttmottaket. Men fikk nå satt et par sting, og selv om det ikke ble helt slik som hun hadde tenkt, så stoppet blødningen.. ENDELIG!
Fikk også satt inn en sværa tampong med et middel som skal stoppe blødninger, cyklokapron. Dette skulle jeg ha inni der i 4 timer. Ble derfor værende på avventingsavdelingen i 4 timer.
I forbindelse med dette her hadde jeg lite smerter. Har i grunnen ikke hatt noe nevneverdige smerter i hele denne prosessen. Ikke etter inngrepet og ikke under denne akutte blødningen. Kjente litt i lysken på venstre side, og det var i det området blodkaret hadde røket også, men det var ikke noe å snakke om.
Uten mat og drikke…
Fikk meg endelig litt mat da! Hadde ikke spist siden frokost, så var rimelig tom. Klokken var nå blitt ca 18.30. Hadde heller ikke hatt så mye matlyst, selv om jeg var sulten til tider.
Er ikke så imponert over denne sykehusmaten da… Det var lapskaus i bokser som du varmet i mikroen.. Og igjen margarin….. Men noe må man jo ha i kroppen. Lapskausen var både gluten- og melkefri da! Den var laget på sykehuskjøkkenet.
Litt før kl 23.00 ble tampongen tatt ut og det innvendige inspisert. Det var ingen tegn til blødning lenger og jeg fikk reise hjem. Fikk med meg noen tabletter med cyklokapron samt resept på dette. Så da hadde jeg backup om jeg skulle begynne å blø igjen.
Tok en dose morgenen etter, men siden har jeg ikke tatt noe mer.
En morgen uten blødning
Det var HELT fantastisk å våkne uten blod i bindet!!! Etter å ha blødd i 3 uker + denne akutte blødningen, så vet man jo nesten ikke om noe annet! Var en skikkelig høydare 😀
Var engstelig for at jeg skulle begynne å blø igjen, men våget meg på sykkeltur dagen etter. Det gikk fint. Kjente jeg var øm i underlivet, så tok det med ro. Fikk også tatt båtførerprøven på kvelden, som jeg hadde meldt meg på noen dager i forveien. Og den ble bestått med grei margin 😀
Litt ør og dårlig kondis
Var i god treningsmodus før inngrepet. Etter inngrepet ble jeg ordentlig forkjøla med bihuler i en uke, og deretter blødninger. Kjenner at dette ikke har vært så veldig positivt for formen 😉
Blodprosenten er fin, så kan nok ikke skylde på den. Spørs om det er mest lite aktivitet som har gjort kondisen så dårlig.. Blir andpusten for ingenting!
Men det er klart at alt dette har vært en påkjenning for kroppen.
Nå skal jeg bare få unnagjort mensen, så skal jeg nok i komme i gang igjen 🙂
Hva med yoga oppi alt dette?
Jeg har ikke gjort mye fysisk yoga den siste måneden. Har samtidig hatt ferie og vært bortreist alle tre ukene. Vært sammen med familie og kjæreste, og da blir det liksom ikke helt tid og sted for så mye yoga.
Da bihulene var på sitt verste lå jeg litt i liggende sommerfugl med bolster under ryggen, det var veldig godt. Ellers har jeg gjort kun en full yogaøkt med Naardic.
Har også kjent at pusten har vært litt stressa, og det har vært utfordrende å puste godt nok. Har måttet ta meg selv i det.
Når det gjelder det å bekymre seg, så har jeg ikke gjort noe særlig av det før blødningen ble akutt og kraftig.
I alle undersøkelsene har jeg hatt fokus på å slappe av og puste rolig. Dette klarer jeg stort sett bra nå og det hjelper såå masse. Er du avslappet og rolig, så blir det også mindre smerter.
At jeg klarer dette nå er takket være yoga og mindfulnesstrening. Det er jeg helt sikker på.
Har nå fått svar på at de fikk med seg alt i inngrepet og at neste sjekk er om 6 mnd. Så da er det bare å ta vare på seg selv og å ta det som det kommer 🙂
Tidligere bekymret jeg meg mye for det meste. Har nok absolutt hatt litt helseangst! Men det er så godt å kjenne på at dette ikke er noen utfordring lenger! Det er klart at tankene streifer innimellom, men jeg går ikke inn i dem. Lar de komme og passere. Deretter tenker jeg heller på noe hyggelig og at ting er bra nå.
Vi vet jo ikke hva som skjer, og min mor sa alltid at det ikke var noe vits i å bekymre seg. De fleste bekymringene blir det jo ikke noe av! Hun hadde jo helt rett.
Men jeg forsto ikke hvordan hun klarte å tenke sånn. Jeg måtte bekymre meg for alt mulig, det var liksom en trygghet! Men det er veldig slitsomt og upraktisk. Heldigvis er det mulig å endre dette. Det er faktisk mulig å lære seg til å bekymre seg mindre. Og her er yoga og mindfulness et godt verktøy.
Konklusjon
Biopsi og konisering gikk veldig fint. Lite til ingen smerter.
Alle sykepleiere og leger har vært veldig hyggelige og forståelsesfulle.
Ellers har det vært mye blod for min del. Jeg har nok vært litt uheldig der. De fleste andre jeg har snakket med har ikke opplevd det. De har hatt lite blødninger og kommet seg fort.
Men vi er alle forskjellige og reagerer ulikt. Skulle du oppleve sterke blødninger, så ikke nøl med å ta kontakt med helsevesenet!
Underprioritert kvinnehelse
Jeg er glad for at jeg fikk så god hjelp, at jeg traff den første sykepleieren som tok meg på alvor.
Men hun har et poeng i at kvinnehelse er underprioritert.
Et tankekors er:at da jeg var i et undersøkelsesrom spesielt for gynekologi på sykehusets akuttmottak, så hadde de ikke det rette utstyret for en problemstilling som stadig dukker opp. Legen sa hun hadde bedt om dette flere ganger, men de hadde fremdeles ikke fått det? Det sier jo litt om prioriteringene….
Tullete at sykepleier må bruke tid på å løpe rundt etter standard utstyr! På et akuttmottak!
Snakk om det <3
Om du har vært gjennom en konisering, så kommenter gjerne hvordan dette var for deg.
Det er viktig å snakke om disse tingene og at vi damer støtter hverandre i dette. Det er et veldig vanlig inngrep, ca 7000 kvinner får gjort dette i året! Kanskje er det en overbehandling her også. Det gjøres mye ut fra føre var prinsippet.
Så vil man selvfølgelig ikke tulle med kreft. Symptomer på livmorhalskreft kommer veldig sent, og da er det kanskje allerede gått for langt.
Kan man gjøre noe selv oppe i dette her?
Men er det kanskje andre ting man kan gjøre først? Eller samtidig? F.eks. med livsstil, tilskudd, kosthold etc.?
Det er flere leger som mener at kreft er et metabolsk problem, altså at det også er ting man kan gjøre selv for å bli bedre fra kreft og evt. forebygge. Dette var et tema på Nordisk ernæringskonferanse i januar i år, veldig interessant!
Har begynt å sette meg mer inn i dette. For noen ganger må man gjenta koniseringen, og kjenner at jeg helst vil unngå dette!
Siste året har vært ekstra krevende av ulike grunner. Det har vært mer stress enn vanlig og jeg har ikke tatt like godt vare på meg selv. Så det jeg har vært gjennom nå er en ekstra motivasjon til å ta bedre vare på meg selv fremover. Alt er en erfaring og læring <3
Selv om sommerferien ble preget av ulike helse-issues, så har den også vært fin. Fikk ikke truffet så mange venner som jeg ønsket, men ble mye tid med familie og kjæresten. Det ble kinobesøk, by-besøk og båtturer. Det ble lite bading, da dette skal unngås de første ukene etter inngrepet. Men det har gått greit. Det kommer flere muligheter 🙂
Sykkeltur på hytta i Larvik.
Har du vært gjennom en konisering? Del gjerne i kommentarfeltet 🙂
Når vi snakker om terapi, så er det for å behandle/lindre en helsemessig utfordring. Enten fysisk eller mentalt (eller begge deler samtidig). Og behandlingen er skreddersydd til deg.
Det er fokus på en til en, eller mindre grupper som har den/de samme utfordringene.
Slik er det også i yogaterapi. Med en helhetlig tilnærming, tar vi hensyn til både kropp, pust og personlighet.
Yogaprogrammet blir spesielt tilpasset deg og din hverdag, med fokus på det du ønsker å oppnå. Vi bruker ulike verktøy fra yoga, som øvelser/stillinger, pusteteknikker, avspenning og livsstilstips som passer deg og din kropp, for å hjelpe deg å komme mer i balanse.
Vi er alle forskjellige og har ulike behov
Hvert enkelt menneske er helt unik. Alle har sin egen historie og erfaringer, sin egen personlighet, sin egen kropp, og sine egne vondter og plager. Det som passer for en person, passer derfor ikke nødvendigvis for en annen person.
I en vanlig yogatime tilpasser vi så godt vi kan de som er der, men vi kommer aldri helt i dybden og må tilpasse utifra timens program. I yogaterapi har vi mulighet til å virkelig finne det som passer hvert enkelt, slik at vi kan jobbe mest mulig effektiv og få raskest mulig resultater.
Selv bare noen minutter om dagen hjelper
Vi tenker gjerne at skal noe ha effekt, så må vi trene minst en time og helst hver dag – og dette føles fort uoverkommelig, og er både lite hensiksmessig og realistisk for de fleste.
Forskning viser at selv bare 20 minutter om dagen med yoga, og disse minuttene kan være fordelt utover dagen, gir effekt i kroppen. Og om 20 minutter føles uoverkommelig i starten, så begynner vi med 5, og bygger oss heller oppover.
Kontinuitet er det viktigste. Det å bygge en liten rutine som du kan gjøre så ofte som mulig, helst 5-6 dager i uka. Det er da du får mest effekt av programmet.
Din lille self care rutine – for en bedre hverdag
Vi pusser tennene hver dag, kanskje drikker en kaffe hver morning, vi starter kanskje dagen med en dusj. Du har allerede noen self care rutiner inne, så det å bygge videre på disse for å få inn litt yoga er et godt tips.
Og dette tar vi med når vi setter opp ditt personlige program.
Kanskje handler det om å ta noen dype pust i senga før du står opp, ha en strekkeøvelse eller to på kontoret, kanskje er det å ha noe som roer ned om kvelden, eller kanskje har du fått noen fysioøvelser du strever med å få gjort hver dag vi kan bygge inn i hverdagen.
Motivasjon og endring
Motivasjonen svinger, sånn er det bare. Nye ting er gøy i starten, men så skjer det noe etter noen dager og det blir mer et ork. Det å ha noen som følger en opp er ofte motiverende i seg selv. Det er nå en gang slik at vi mennesker ofte trenger noen å stå til rette for 😉
Dette er også noe vi snakker om og det er viktig for meg at du går fra timen mer motivert enn da du kom. Og min erfaring er at vi får til dette 🙂
I tillegg vil øvelsene, teknikkene og tipsene du får resonnere med deg, og kjenne på at disse gjør deg godt, og bare dette gjør det motiverende å gjøre programmet!
Om du har spørsmål rundt yogaterapi, skriv gjerne i kommentarfeltet eller ta kontakt med meg på tine@tines.no.
Book din yogaterapitime i dag!
Om du kjenner at dette kan være noe for deg, ta action i dag og bestill din time!
Vanligvis liker jeg å reflektere litt over året som er gått.
Hva har jeg fått til. Hva kunne jeg ha gjort annerledes. Hva er jeg takknemlig for.
Må innrømme at denne romjulen har jeg ikke gjort så mye av det.
2022 har vært et krevende år for veldig mange. Føler at ting har kulminert dette året? Pandemi, krig i Europa, økte priser på mat, drivstoff og strøm, høy inflasjon, snakk om resesjon, vintersyklon i USA, langtørke i Afrika, hetebølge i Europa denne sommeren, enda mer polarisering…
Synes året gikk fort, men samtidig så føles det langt..
Vil si jeg er veldig takknemlig for hvor jeg er nå. Er mer på plass der jeg ønsker å være enn jeg kanskje noen gang har vært. Og det er veldig godt. Det er har tatt sin tid 😀
Og det er absolutt flere ting å jobbe med fremover.
Det har vært noen utfordringer dette året også, det hører med. Det skal sies at det merkes å fylle 40 😉
Det blir ikke mindre viktig å ta vare på seg selv når alderen kryper oppover, for å si det sånn.
Jeg liker å ha en intensjon når vi går inn i et nytt år. Må innrømme det. Og den siste tiden har ordet mykere dukket opp. Og da mener jeg ikke i fysisk forstand!
Men det å være mykere mot meg selv, mykere mot andre. Ikke streve sånn. Møte følelser, både gode og ubehagelig, mykere. Være myk mot det som har vært, kanskje blir det lettere å slippe det? Bevege seg fremover, men mykere. Uten så mye motstand. Er det mulig? Å gå fremover på en mykere måte, i stedet for å tvinge det? Er det mulig å møte seg selv mykere? Ja, jeg tror absolutt det.
Et mindfult og mykere 2023
De siste årene har jeg foretrukket mer de rolige yogaformene. Mindful yoga, restorative yoga, yin yoga, yoga nidra. Ta seg tid. Legge merke til kropp, pust og følelser. Øve på å være i det som er her og nå. Akseptere..
Gjøre det motsatte av det vi pleier å gjøre (som vanligvis er å stresse, rushe, være utålmodig, ikke kjenne etter). Dette kan jo også være skummelt og uvant. Vi er ikke vant til dette!
Vi er opplært til å pushe, pushe, pushe. Mantraet er gjerne: No pain, no gain.
Og dette er mønstre jeg også kjenner meg selv igjen i. Selv om jeg har blitt mye bedre på å lytte til kroppen, roe ned, snakke bedre til meg selv. Sette mer grenser. Men føler at 2023 er året for å gå enda dypere inn i dette.
Er dette noe som resonnerer hos deg?
Har du gjort deg noen tanker for 2023? Hvordan ønsker du å møte deg nye året? Hvordan ønsker du å møte deg selv?
Dagene blir kortere og kortere og asfalten mørkere og mørkere..
Det er november og kanskje den gråeste måneden i året. I desember kommer tross alt advent- og julebelysningen på, og forhåpentligvis noe snø! Det kan ofte hjelpe litt på humøret.
Men det er et par måneder igjen før sola snur, så det å ha noen verktøy for å komme seg gjennom disse månedene kommer godt med. Særlig om du er en av dem som er sensitiv for sesongsvingningene.
Høsten – en tid for å trekke seg tilbake
Naturen trekker seg tilbake nå. Forbereder seg til dvaletiden, vinteren.
Da er det naturlig at vi også kjenner for å gjøre dette. Vi føler oss gjerne ikke like sosiale og aktive på denne tiden av året, mens på våren og sommeren så er motivasjonen og lysten en helt annen. Hva med å anerkjenne dette og gi oss selv lov til å roe ned!
Jeg vet det ikke er lett, for det er veldig mye som skjer om høsten. Men om du kjenner på at du er sliten og ikke har så mye tiltakslyst, så tenk at det er greit. Det er faktisk helt i orden! Til og med helt naturlig..
Og planlegg dagene ut i fra dette. Lettere sagt enn gjort, men verdt å prøve ut. Og se hvordan det kjennes ut 🙂
3 tips for å komme seg gjennom mørketiden
Noen konkrete tips som kan være verdt å teste ut denne mørketiden er:
Begrens «inntak» av nyheter og sosiale media Nyhetene koker over av uroligheter og klimakrise. Er du av den sensitive typen, så kan dette bli en ordentlig energityv, særlig om du sjekker nyheter og sosiale media flere ganger om dagen.
Føler du deg avhengig av nyheter og/eller sosiale media, at du blir sugd inn i det, bruker mye tid på det og i tillegg ikke føler deg noe bedre av det etterpå, da er det bare å ta en pause 😉
Sett f.eks. av maks 2 tidspunkter om dagen og 10-15 min hver gang, og se hva det gjør for deg. Unngå å sjekke mail, SoMe og nyheter som det første du gjør på morgenen. Se heller om du kan finne en annen morgenrutine som kan gjøre deg godt og sette en god start på dagen 🙂
Få litt dagslys så ofte du kan Det er nå snart mørkt både når du reiser til jobb og når du drar fra jobb. Det å komme seg ut en tur midt på dagen, få dagslys og frisk luft, og kanskje en liten spasertur gjør veldig godt. Test det ut en ukes tid og se hva det gjør for deg.
Få i deg nok D-vitamin Er du i manko på D-vitamin er det fort å kjenne seg sliten og ofte nedstemt. Det er ikke mye D-vitamin å hente fra sola det neste halvåret, så da må vi få det i oss gjennom mat og tilskudd. Spiser du godt med fet fisk gjennom uka, så kan du klare deg med dette. Ellers er det nyttig å ta et tilskudd for de aller fleste av oss i høst/vinterhalvåret.
En god tran med omega 3 fettsyrer og d vitamin kan være nyttig for både energi og psyke. Selv tar jeg om dagen en ss SanOmega sin Premium variant. De har også en sensitiv variant som er super for barn.
Produktene koster litt, men om du blir medlem hos Mat & atferd, får du 20 % rabatt på produktene 🙂 (Jeg jobber som redaktør hos Mat & atferd – så dette blir reklame for organisasjonen. M&a er en pasientorganisasjon som jobber med å fremme sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. Er du opptatt av dette, så setter vi stor pris på om du blir med 🙂 Du får flere medlemsfordeler der).
Håper du finner disse tipsene nyttige! Om du har tips du vil dele, skriv dem gjerne i kommentarfeltet 😀
I anledning den internasjonale mensdagen i dag, 28. mai, så vil jeg dele litt mine tanker rundt det å ha mensen. Fikk faktisk mensen i dag, så det var jo fin timing 😀
Kvinner synes fremdeles det er vanskelig å være åpen rundt det å ha mensen
En undersøkelse gjort av Care Norge i fjor, viser at norske kvinner fremdeles synes det er vanskelig å snakke om det å ha mensen. Skal innrømme at jeg selv også synes det!
Nesten 70 % av de spurte svarte at de skjuler bind/tampong når de tar den ut av veska (guilty).
60 % føler at de må «ta seg sammen» når de har mensen (det er vel noe de fleste av oss har kjent på?).
Selv har jeg sett på mensen som en plage helt frem til de siste to årene..
Husker veldig godt første gang jeg fikk mensen, husker ikke helt hvor gammel jeg var da. Kanskje 12 år. Jeg syntes det var helt krise.. Syntes det var flaut og ekkelt, og var i grunnen ganske lei meg! Det var ingen god opplevelse, og det var liksom ikke noe vi snakket noe om hjemme heller den gangen.
Har syntes mensen har vært flaut, plagsomt og ekkelt siden.
Gikk på p-piller og plaster noen år, men følte meg ikke noe bra med det, selv om det ble mindre mens. Siden midten av 20 årene har jeg vært uten og avfunnet meg med at denne månedlige «plagen» må man bare leve med.
Mensen endret seg etter utbrenthet i 2016
Har alltid hatt mensen i mange dager, sånn ca 7 dager. Ikke så mye hele tiden, det er verst andre dagen. Men etter at jeg ble utbrent ble mensen veldig mye kraftigere på dag 2. Altså, det ble snakk om skifte bind hver halvtime til time i perioder! Det kunne fosse, med klumper (sorry detaljene, men kanskje flere som opplever dette her..)! Herlighet, det var jo hvert fall flaut! Og slitsomt! Og ekkelt!
Heldigvis var det bare på dag 2 det var sånn. Vet at det finnes kvinner som har det sånn i dagevis og kan ende opp med jernmangel og anemi..
Etter at jeg har satt meg mer inn i kvinnesyklusen de siste to årene, så har mensen endret seg noe. Dette kommer jeg tilbake til lenger ned.
Hvorfor er mensen så skambelagt og flaut?
Det er mange grunner til dette. Men i de fleste samfunn og kulturer, så har kvinner og mens vært noe man ikke skulle snakke om, og det skulle gjemmes bort.
Den opplæringen jeg fikk, var stort sett det vi lærte på skolen. Og det var og er vel fremdeles veldig klinisk informasjon.
Det har aldri vært noe snakk om å ta hensyn til kvinnen når hun har mensen. Du skal helst bare drive på som vanlig og late som ingenting. Ta noe smertestillende, stappe inn en tampong og kjøre på.
Og dette er merkelig, for man vet jo at mensen kan være en belastning for kvinnen.
Ofte presterer man dårligere på trening, man er mer trøtt og sliten, mer innadvendt, og har gjerne smerter og kramper. Også skal man bare kjøre på?
Hvorfor skal det ikke være greit å ta hensyn til dette? Kroppen sier jo i fra?
Men det er vel det som er et generelt symptom i dette samfunnet, at vi ikke skal lytte til kroppen. Vi skal bare ta oss sammen, ta noe smertestillende og kjøre på videre?
Kan dette være noe av grunnen til at det er flest kvinner som blir syke? Flest kvinner som får autoimmunesykdommer, som blir uføre? At flere kvinner har problemer med fertiliteten? Mer PCOS?
Dette er bare tanker fra meg og jeg bare spør. Har ikke undersøkt om det er forsket noe på dette, så det må jeg faktisk se på.
Noe annet å tenke på: Er det respektfullt/likeverd overfor kvinnen å ikke skulle ta hensyn til egen kropp, syklus og mens? Ville vi hatt bedre helse om vi kunne ha tatt hensyn til dette?
Mensen som en ressurs? – Ja, det er mulig!
For to år siden begynte jeg på videreutdanning i yogaterapi. Et tema vi lærer mer om der er kvinnehelse og kvinnens syklus. Dette var et helt nytt vindu for meg – kan man virkelig se på mensen, se på syklus som en ressurs?
Og ja, man kan faktisk det.
Å være kvinne og ha en syklus, det betyr jo faktisk at vi i utgangspunktet har evnen til å skape barn. Hvilken kraft er det vel ikke i det!
Å leve i tråd med syklusen betyr at du lytter mer til din egen kropp, din egen kraft og deg selv. Hvor empowering er vel ikke det!
De indre sesongene – vår månedlige kvinnesyklus
Billedlig sett, så kan vi beskrive de ulike fasene i syklusen etter årstidene.
Vinter – 1. til ca 5 dag– mensen
Den dagen du får mensen er første dag i syklusen. Spotting dagene før teller ikke, dette er faktisk rester fra forrige mens (noe jeg nylig lærte :D). Det er vanlig å kjenne seg trøtt, slapp og mer innadvent. Litt som at vi vil gå i hi. Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller her, men om du føler for å ta det med ro og være litt mindre sosial, så er det helt i orden!
Dette er også fasen hvor vi kan oppnå den dypeste kontakten med oss selv. Fasen hvor vi er på det mest intuitive. Spennende ikke sant! Så i stedet for å bare kjøre på som vanlig, se om du kan ta det litt roligere neste gang. Planlegge litt mindre og sette av tid til deg selv. Gå rolige turer, høre på guidede avspenninger, gjøre restorative yoga.
Det er sjelden mulig å melde seg helt ut av samfunnet disse dagene, men om du bare kan sette av litt mer tid til deg selv enn du pleier kan gjøre en forskjell. Hvordan du tar vare på deg selv disse dagene, kan muligens påvirke resten av syklusen. Det er jo interessant å teste det ut 😀
Er du en av de som blir veldig dårlig under mens, så har du ikke så mye annet valg enn å ta det med ro. Se om du kan anerkjenne dette i stedet for å jobbe i mot det <3 Dårlig samvittighet og negative tanker rundt disse utfordringene er ikke uvanlig, men gagner sjelden den allerede belastningen du går gjennom. Om du orker, så kan kanskje restorativ yoga og guidede avspenninger lindre noe.
Forslag til restorative yogastillinger under mensen (nr 3 gjøres på begge sider). Gjør en eller flere og vær i stillingen i 3-8 minutter. Kjenn at du ligger ordentlig komfortabelt og at du har total støtte. I restorative skal du faktisk ikke kjenne på noe strekk. Det skal bare kjennes 110% godt og avslappende ut. Kjenner du en liten klump eller noe som forstyrrer, juster med en gang – det blir nemlig ikke bedre 😉
Vår – dag 6 til 11 – før eggløsning
Nå begynner du gjerne kjenne at energien vender tilbake. Du føler deg kreativ og klar til å komme i gang med livet igjen, være sosial! Samtidig så er du gjerne litt sårbar enda, for du har akkurat kommet ut av «hiet».
Det kan være lurt å holde litt igjen, selv om du kjenner at du bare vil stå på nå som energien og humøret er tilbake! Klarer du å holde litt igjen og ta vare på deg selv, så har du gjerne igjen for dette senere i syklusen. Kanskje pmsen blir litt lettere, kanskje mensen blir litt lettere. Alt er en balanse:)
Sommer – dag 12 til 13 – eggløsning
Her føler du deg gjerne på det beste! Utadvendt, selvsikker, sexy, ståpå-humør – alt det gode 😀 Kanskje det er her du føler deg som din beste versjon? Dette er også individuelt, vi kan trives best i ulike faser, men ikke uvanlig at man føler seg på topp her. Du tar alt på strak arm og er der for de rundt deg uten problem.
Høst – dag 20 til 27 – dagene før mens – pms
Hormonene stuper og det gjør ofte også humøret. Du kjenner gjerne at du blir lettere irritert, er mer trøtt og ikke like sosial. Dette er en bra ting. Etter å ha vært «på» og tilstede for alle andre, trenger du nå å lande litt og ta vare på deg selv igjen. For vi kan ikke være på hele tiden, da blir vi utslitt, både fysisk og mentalt. Så egentlig hjelper hormonene oss her, hvis vi bare lytter 🙂
En utfordring i denne perioden er at de negative tankene om oss selv gjerne blir forsterket i denne perioden. Se om du kan møte disse tankene med mer nysgjerrighet og vennlighet neste gang. Det er lettere sagt enn gjort, men med trening blir det som oftest enklere.
Skriv gjerne tankene ned om du får tak på noen av dem. Og spør deg selv, stemmer dette? Er det noe i det? Ligger det noen hint her om ting som bør endres på, eller er det usannheter? Vi skal nemlig ikke tro alle tankene vi har – for de er bare tanker 🙂
Er du plaget med nedstemthet i denne perioden, er et tips å høre på guidede avspenninger og meditasjoner. Også her kan det hjelpe å skrive ned ting. Det er noe med å få det ut av hodet og ned på papiret.
Det kan fremdeles gjøre godt å trene aktivt her. Det frigjør de gode endorfinene som gjør at vi føler oss bra. Men om du kjenner at du trenger å roe ned, så lytt til det.
Får du kommentarer på om du er i pms eller at partner klager på pms humøret ditt, så tenk at det er greit! Ofte tar vi det som kritikk, men det er jo et faktum at vi blir påvirket av hormonendringene, så hvorfor ikke bruke det som en forklaring. Det er ikke noe vi trenger å undertrykke, for det er jo sånn!
Så er det selvsagt ikke en unnskyldning til å være ufin mot andre, men da er man jo gjerne mer bevisst på det 🙂 Også kan man jo si, du beklager at jeg var litt skarp, det er bare pms og jeg er litt i ulage.
Jeg synes det er helt ok!
Min kjære har blitt veldig flink til å sjekke kalenderen når jeg er litt mer på hugget, så vi har fått en ganske morsom greie på det – og det synes jeg er helt topp.
Skriv syklusdagbok og bli bedre kjent med deg selv!
Jeg har gjort dette selv, og det er ganske interessant. Det viktigste er at jeg har blitt bedre kjent med meg selv og min kropp. Hvordan de ulike fasene er kan variere fra måned til måned, og det henger ofte sammen med hvordan jeg har tatt vare på meg selv og hvor travelt det har vært.
Jeg har fått et mye bedre forhold til mensen, særlig det siste året. Setter liksom mer pris på både den og resten av syklusen. Og jeg har blitt flinkere til å ta hensyn til kroppen i de ulike fasene, kjenner at det gjør godt. Ikke hele tiden kjempe i mot, men bare go with the flow 🙂
Ikke alltid like lett, men gjør så godt man kan 🙂
Mensen har også endret seg det siste året, blødningene er stort sett litt lettere. Har jeg en større blødning, så har det ofte vært relatert til en større stressbelastning i løpet av syklusen. Det er ganske interessant.
PMS har jeg enda, men ved å være mer bevisst på den, så er det lettere å møte den og håndtere den. Hvordan pms bemerker seg svinger også. Noen ganger er det mer en nedstemthet rundt det, andre ganger er jeg bare mer følsom og blir (enda) lettere rørt.
Hva tenker du rundt dette?
Synes du det høres veldig fjernt ut? Eller er det noe som resonnerer med deg?
Er du en som er veldig plaget med pms og mens, eller sliter med uregelmessig mens eller ikke har det i det hele tatt, så er det gjerne verdt å kikke inn på.
Du skal selvfølgelig først snakke med legen din og se hva dere kommer frem til der, men jeg tenker at det å se mens og syklus fra denne vinkelen kan være en god tilleggsstøtte og ressurs.
Anbefalt lesing – om du synes dette er spennende og vil lære mer
Å se på mensen og syklusen på denne måten er en helt annen tilnærming enn vi er vant med og opplært til.
Det finnes også mange andre bøker på temaet, så søk litt rundt og les det som du tiltrekkes av 🙂
Jeg er veldig glad for å ha fått et bedre forhold til min syklus og det å leve mer i tråd med en.
Og jeg skal gjøre det jeg kan for at min datter får et godt forhold til sin syklus og de endringene som kommer der, når tiden er inne for det.
Kvinner uten tilgang på sanitærprodukter
Ja, det er dessverre mange fattige kvinner som ikke har tilgang til dette. Det er fremdeles også samfunn der jenter og kvinner med mensen blir eksludert fra resten av familien og samfunnet under mensen. De blir sett på som urene.. Dette er veldig trist og ille at det fremdeles er slik i 2022.
Det er viktig at det snakkes om og det er heldigvis hjelpeorganisasjoner som har fokus på dette.
Tenk å måtte bruke mose og sand som bind! Og i tillegg bli forvist vekk.. Jeg kan ikke forestille meg det en gang!
Dette er en utrolig behagelig og nyttig yogastilling for å hente seg inn igjen og roe ned et stresset hode. Sammen med en headwrap, så kan dette gi deg en ordentlig god hvil og hjelpe deg med å koble helt av. Kombiner den med en guidet meditasjon (f.eks. denne) og noen balanserende pust, så blir dette riktig så avslappende og helende.
Hvordan komme inn i stillingen
Legg deg på gulvet, enten på gulvteppet eller på en trenings/yogamatte, ha et pledd under hodet og et i nærheten til å legge over kroppen din
Sleng bena på sofaen, en puff eller en stol
Pakk deg godt inn med et pledd, kjenn at du klemmer det innunder kroppen
Headwrap: ha pleddet brettet sammen en gang på midten, logg hodet på pleddet. Brett pleddet fra den ene siden av hodet over til den andre siden, pass på at det går over nesen, men det dekker øynene. Deretter fra den andre siden og over. Det kjennes godt ut når det er litt stramt, men pass på at det ikke er for stramt. Se video under
Når vi er utbrent eller er på vei inn i utbrenthet, så har vi gått i stressmodus altfor lenge.
Kortvarig stress er i seg selv ikke farlig, det er faktisk bra å kjenne seg litt på hugget av og til! Men når vi går i konstant fight or flight modus, så tapper dette kroppen for energi.
Ro ned nervesystemet med pusten
En av de første tingene vi trenger å gjøre for å komme ut av utbrenthet er rett og slett å roe ned nervesystemet. Dette har gått på høygir altfor lenge. Og det enkleste stedet å starte er rett og slett å ta noen gode dype pust.
Dette kan kjennes utfordrende ut i starten. Og kanskje til og med kjennes ubehagelig ut!
Gi pusten en sjans
Sett deg godt til rette eller legg deg ned. Ha gjerne knærne bøyd om du ligger og en liten pute under hodet, slik at du ligger komfortabelt. Noen synes det er godt å ha hendene på magen, ellers har du dem bare der det kjennes greit ut for deg.
Så trekker du pusten inn gjennom nesen, ned i brystet og hele veien ned i magen
Du skal kjenne at magen blåses utover på innpust
Så puster du rolig ut gjennom munnen, lat gjerne som om du puster ut gjennom et sugerør. Da er det lettere å kontrollere utpusten
Ta 3 til 8 pust på denne måten, deretter puster du vanlig og legger merke til hvordan du føler deg og hvordan pusten kjennes ut nå
Om du blir svimmel underveis, så ta en pause. Det er ikke farlig, men kroppen er gjerne ikke vant med dype pust og det å få mer oksygen, og dette kan gjøres oss litt svimmel i starten. Øvelse gjør mester og det blir bedre underveis
Å komme ut av utbrenthet tar tid og er en prosess, men med gode verktøy kan det gå raskere, og det er lettere å unngå å havne i utbrenthetfellen igjen <3
Bli med på kurs for utbrenthet? Påmeldingsfrist 1. mars – mer info og påmelding her>>
Tips 2 – Ta noen gode, dype pust, inn gjennom nesen og ut gjennom munnen
Da jeg ble utbrent rett før påsken i 2016, så var dette verktøyet en viktig del av det å komme tilbake i form igjen.
Min opplevelse med utbrenthet
Utbrentheten begynte i grunnen fysisk med svimmelhet. Det var årsaken til at jeg gikk til legen. At jeg skulle bli 50 % sykemeldt hadde jeg ikke sett for meg! Men dro hjem etterpå, og sov meg stort sett gjennom hele påska.. Dessverre var dette bare starten på nedturen. Formen ble dårligere, også mentalt, og endte etter et par uker opp med å bryte sammen hos legen og ble 100 % sykemeldt de neste ukene..
Utbrenthet med depresjon var diagnosen.
Det ble en periode fremover på sofaen hvor jeg enten sov eller bare stirret i veggen. Orket absolutt ingenting. Kun stå opp, gå på do, spise litt, ligge på sofaen, sove og stirre videre i veggen.. Kroppen var totalt utmattet. Tankene derimot, de løp løpsk. Og det var ikke tanker av den gode sorten.
Det gikk i konstant negativt selvsnakk, fortvilelse, frykt, frykt for å ikke bli frisk igjen.. Tanken om at verden nok hadde vært et bedre sted uten meg var absolutt der.
Med andre ord, ikke spesielt konstruktiv selvprat!
Du trenger ikke å gjøre noe
Heldigvis fikk jeg raskt hjelp med timer hos psykisk helsevern. Det var godt å få snakke med noen. Og der fikk jeg også tillatelsen til å ikke måtte gjøre noe. Bare ta det helt med ro, bare være. Yeah right. Det var ikke helt i min modus. Ikke gjøre noe?? Hvordan gjør man det? Jeg har jo stort sett ALLTID holdt på med noe!
Det var jo godt å høre at jeg ikke måtte gjøre noe, samtidig så ville jeg jo det. Jeg ville ha «lekser», hjemmeoppgaver. For jeg ville jo bli frisk så fort som mulig! Men neida. Du skal ikke gjøre noe, bare ta det helt med ro 😀 Har i ettertid innsett at det er viktig å ikke alltid måtte gjøre noe 😉
Lysere tider med både gråt og glede
Det gikk heldigvis mot vår. Lysere tider, sol og mildere temperaturer. Det gjorde godt å sitte ute og kjenne på sola. Flytte en vedkubbe fra den ene veggen til den andre. Gå til postkassa og tilbake – en seier. Jeg kunne sitte og kjenne sola varme mot ansiktet og følte meg glad for det. Så gråt jeg, fordi jeg var redd for at det var sånn det skulle bli. At jeg ikke skulle bli ordentlig frisk igjen.
Dette negative tankekjøret var i grunnen det verste. Kroppen var så fysisk utslitt, men likevel gnagde tankene, ville liksom ikke gi meg noen pause. Jeg skjønte at jeg måtte jobbe med det mentale, men visste ikke helt hvor jeg skulle begynne.
En pause fra tankekjøret med guidede meditasjoner
Men så kom jeg til å tenke på noe jeg hadde prøvd en gang for lenge siden og likt veldig godt. Guidet meditasjon!
Det var på en yogatime en gang. På det første yogakurset jeg gikk på, sikkert 10 år tidligere. Det var en meditasjon på chakraene og den var på engelsk. Det var helt nytt for meg, husker ikke om jeg hadde hørt så mye om chakraene før, men følelsen og roen jeg fikk var helt nydelig! Helt min greie 😀
Det bar på Google og der kom det opp en hel del YouTube videoer med guidede meditasjoner. Himmelen! Jeg fikk meg to nye bestevenner den neste tiden, Michael Sealey og Jason Stephenson. Deres stemmer og meditasjoner hjalp meg endelig til å få ro fra tankekjøret. De guidet meg til å slappe av i kroppen, ta dype pust, fokusere på visualiseringene.
Dette ga meg endelig noen pauser fra tankekjøret.. Og dette ble også starten på den videre reisen innen selvutvikling, yoga og coaching 🙂 Og ikke minst var det en viktig bidragsyter til å bli frisk fra utbrentheten!
Ingen quick fix for utbrenthet
Å bli frisk fra utbrenthet er en prosess. Det tar tid. Det har som oftest tatt en del år å bli utbrent, og da tar det tid å bli frisk igjen. Det er en del brikker som skal på plass og man må liksom finne seg selv igjen. Finne ut hva som er viktig for deg. Guidede meditasjoner kan her være et fint verktøy for å begynne å snu tankene og å få mer kontakt med deg selv igjen.
Tips 1 for utbrenthet – Guidede meditasjoner
Kjenner du at du er rastløs i kroppen, så kan det være lurt å gjøre noe litt fysisk først. F.eks. litt yoga eller gå en tur. Ellers er det bare å legge seg godt til rette og sette på en guidet meditasjon og la seg føre med.
Her har du en guidet mindful bodyscan som jeg har laget til deg. Dette er også en form for meditasjon. Helt super å bruke når du trenger å roe ned tankekjøret og få mer indre ro 🙂
Ok, løp og frys bananer asap – da har du alltid hovedingrediensen til deilige nicecreams klar!
Dette er virkelig en treat, og den holder leeenge mett. Funker veldig bra som lunsj 😉 Skal teste ut å ha litt chiafrø i den også, det har jeg ikke gjort enda. Da får man ekstra fiber og gode fettsyrer med i måltidet.
Nicecreams er superenkle å lage og du kan bruke det du liker av frukt, bær, kakao, lakrispulver osv. Her er det bare fantasien som setter grenser. Basen er alltid frosne bananskiver, så kjekt å ha det i frysen til enhver tid. Frys gjerne ned de godt modne bananene, de er ordentlig søte 🙂
Jeg har også laget nicecream med banan, frukt og bær, fryst «massen» ned i ispinneformer og voila, der har du sunn og god fruktis. Til og med barna synes den smaker bedre enn den på butikken.
Oppskrift nicecream med sjokolade og peanøtt ca 1-2 porsjoner
Ingredienser:
En frossen banan kuttet i skiver (Tips: ha ferdig oppkuttede bananskiver i frysen til enhver tid)
2 ss peanøttsmør, økologisk med salt
2 ss kakao (her kan du smake deg til med tanke på hvor sterk sjokoladesmak du vil ha)
0,5 dl mandelmelk
1 klype salt
Evt 1 ss chiafrø for mer fiber og gode fettsyrer
Ønskes den søtere, søt med lønnesirup eller Sukrinsirup Gold
Fremgangsmåte
Ha alle ingrediensene i en foodprocessor
Kjør til du får en softiskonsistens
Topp gjerne med peanøtter og raspet sjokolade for det lille ekstra
Nyt!
Jeg har ikke testet å fryse denne i ispinneformer, men skal prøves ut 🙂
