Surdeigsbrød er bedre for magen, enkelt å lage og holder seg lenge.

Hva er så bra med surdeig?

Grunnen til at surdeigsbrød er bedre for magen, er den prosessen som skjer i løpet av hevetiden med surdeigsstarter/surdeigskultur.
I hevetiden brytes det ned såkalte antibeitestoffer og også en del av glutenet i brødet.

Antibeitestoffene beskytter kornet og er for magen ufordøyelig, de hemmer også produksjonen av fordøyelsesenzymene som vi trenger for å bryte ned maten. I tillegg så binder antibeitestoffene seg til mineralene i maten vi spiser og de blir utilgjengelig for kroppen. Altså er det best å nøytralisere dem mest mulig.

Hva med gluten?

Gluten hører vi mye prat om. Gluten består av to proteiner, gliadin og glutenin. Det er disse som gjør at brød, boller og kaker hever seg så godt. Jo mer gluten, dess bedre hever de seg, og mindre tid trenger de til å heve. Derfor ser man ofte på ingredienslisten på kjøpebrød at det er tilsatt ekstra hvetegluten.

Dette tilsetter de for at brødene skal bruke mindre tid på å heve og produksjonen blir mer effektiv og billigere. Men bra for kroppen er det ikke.. Det er et problem at vi får i oss altfor mye gluten, derfor blir mange også sensitive mot gluten.

Gluten og helsen vår

Gluten er linket til flere plager. Dette er gjerne litt kontroversielt, men noe det forskes mer og mer på. Karl-Ludvig Reichelt* var en norsk lege og professor som forsket mye på gluten- og melkeproteinets påvirkning på kroppen. Bl.a. fant han en sammenheng mellom disse proteinene og autisme. Mange barn har opplevd bedring av å endre kostholdet og å kutte ut gluten og melk.

Dette er et mye diskutert tema, som jeg ikke skal gå dypt inn på i dette innlegget. Det jeg kan si er at jeg selv kuttet ut gluten for flere år siden og opplevde bedring i både mental og fysisk helse. Jeg holder meg stort sett unna det i dag også, men tåler å spise det litt innimellom.

Gluten og surdeig

Når man baker med surdeig, så brytes også mye av glutenet ned. Hvor mye avhenger av hvor lenge du lar brødet heve. Mange som er intolerante eller sensitive mot gluten kan tåle surdeigsbrød. Har du cøliaki, bør du være forsiktig. Det er ikke sikkert at alt glutenet er brutt ned og du kan reagere på det. Det går dog an å lage glutenfritt surdeigsbrød 🙂

Vi spiser såpass mye brød i Norge, derfor er det viktig at det brødet vi spiser er godt for kroppen.

Surdeigsbrød trenger ikke å eltes og gjør seg stort sett selv! Det er mest ventetid, derfor må du planlegge litte grann. Men jeg lager f.eks. deigen på morgenen, lar den heve på dagtid og steker brødene på kvelden.

Du trenger en surdeigsstarter!

For å lage surdeigsbrød, så trenger du først en surdeigsstarter! Kanskje kjenner du noen som baker surdeigsbrød allerede? Da kan du bare spørre dem om en kladd surdeigsstarter. Bakeriet Godt Brød baker også med surdeig, så du kan spørre om du kan få en kladd der. Har også sett på butikken at du kan få kjøpt surdeigspulver. Det har jeg ikke testet selv, men funker nok bra også.

Hvilket mel du skal bruke til å lage surdeigsstarter

Bruk økologisk mel. Dette er dyrket uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Ikke bare slipper du sprøytemidlene, men dette melet har også en bedre bakterieflora, slik at du lettere lykkes med å få en god surdeigsstarter.

Økologisk mel får du i dag ofte på vanlige dagligvarebutikker. Jeg fikk kjøpt økologisk sammalt og siktet hvete på Rema 1000. Meny har helt sikkert økologisk mel, og gjerne også større Kiwi, Spar og Extrabutikker. Ellers har også de fleste helsekostbutikker økologisk mel.

Velge hvete eller rug

Om du velger hvete eller rug, er en smaksak og kommer litt an på hva slags type brød du ønsker. Lager du surdeig på hvete, så gir det brød med mildere smak. Hvetesurdeig passer best til å lage finere brød. Jeg har laget ganske grove brød med hvetesurdeig og det har gått fint. Rugsurdeig er kraftigere på smak og passer godt til grove brød.

Har du barn, kan det være lurt å bake litt finere brød og med en mildere smak. Da er hvetesurdeig å anbefale.

—————————————————————————————————————————————————–

Hvordan lage surdeigsstarter

Denne måten å lage surdeigsstarter på er hentet fra www.surdeig.no.

Det du trenger for å lage surdeigsstarter:

• 1 kg økologisk sammalt hvete- eller rugmel
• 1 kg økologisk siktet hvete- eller rugmel
• uraffinert salt
• vann
• en bolle i plast, glass eller keramikk. Gjerne med lokk om du har. Ellers må du ha plastfolie til å dekke over (det bruker jeg)
• litermål
• en skje eller sleiv til å røre med
• god og positiv energi 😀

Dette er en prosess som tar 8-14 dager. Vanligvis er den klar i løpet av 8 dager. Jo varmere du har det på kjøkkenet, dess raskere går det.

Dag 1

• 1,5 dl sammalt mel
• 0,5 dl siktet mel
• 2 dl vann
• 1 ss salt

Ha alle ingrediensene i bollen, rør sammen og dekk over bollen med lokk eller plastfolie. Bollen skal stå i romtemperatur.

Dag 2 – 4 

• 0,5 dl sammalt mel
• 0,5 dl siktet mel
• 1 dl vann

Tilfør mel og vann etter 24 timer, rør det inn og dekk over. På den 4. dagen bør du se at det har begynt å boble. Hvis den ikke har begynt å boble, så må du begynne på nytt, på dag 1. Bobler den, så fortsette du videre.

Begynner det å bli fullt i bollen, så tar du bort ca samme mengde deig (1-2 dl) som du tilfører mel og vann.

Dag 5 – 14

• 2 dl siktet mel (2x daglig)
• 2 dl vann (2x daglig)

Ta bort det meste av deigen og tilsett mel og vann. Dette må gjøres to ganger om dagen. Dette er med på å «trene» opp surdeigsstarteren. Du kan gjøre dette morgen og kveld (skal være ca 12 timer mellom «matingene»). Når deigen hever seg 2x størrelse for hvetesurdeig og 1,5x størrelse for rugsurdeig, så er den klar til baking av brød.

TIPS: Om den ikke vil heve seg skikkelig på siktet hvetemel etter 2-3 dager, så bruk i stedet 1 dl sammalt hvetemel og 1 dl siktet hvetemel. Jeg hadde dette problemet sist, og den hevet MYE bedre med litt sammalt mel også 🙂

Oppbevaring av surdeig

Surdeigen kan oppbevares på f.eks. et Norgesglass eller syltetøyglass med lokk i kjøleskapet. Den må «mates» jevnlig, altså få 1 dl mel og 1 dl vann, ca en gang i uka. Min tidligere surdeig klarte seg lenger uten mat når den var i lufttett glass i kjøleskapet.
Mater min surdeig nå med 1/2 dl sammalt hvetemel og 1/2 dl siktet hvetemel og ca 1 dl. vann. Viktig at den får litt tykk grøtete konsistens. Blir den for tynn i konsistensen, må den mates oftere.

Lær mer om surdeig

Jeg er ingen ekspert, men synes det er veldig moro. Kan anbefale Gry Hammer og Bente Brunvoll som er to store norske fermenteringseksperter. De har skrevet fine bøker som jeg virkelig kan anbefale!

Du kan også melde deg inn i gruppene Fermentering og Melkesyregjæring på Facebook. Dere er det masse gode tips, råd og inspirasjon å få.

Bli med å lage surdeigsstarter

Jeg synes det er så gøy å lage ting fra bunnen av, derfor skal jeg lage en surdeigsstarter. Ganske enkelt fascinerende at mel og vann kan bli til noe du kan bake med!

Video 1: Lage surdeigsstarteren

https://www.facebook.com/yogamedtines/videos/1953596951522270/

Video 2: Mating av surdeigen på dag 4

https://www.facebook.com/yogamedtines/videos/1954907648057867/

Video 3: Mating av surdeigen på dag 5

https://www.facebook.com/yogamedtines/videos/1955058158042816/

• Les mer om Karl-Ludvig Reichelt her>>

Nøtter og frø er næringstette godsaker, som med god grunn har blitt veldig populært å spise.
Det er supert å ha med seg på tur, stille småsulten mellom måltider og som sunt snacks på kvelden.

Nøtter og frø, ett fett?

Nøtter og frø inneholder riktignok mye fett, men også protein, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fordelen med at de inneholder mye fett er også at de metter godt og holder blodsukkeret stabilt. Nøtter og frø inneholder flere typer fett og mengden varierer i de forskjellige nøttene og frøene, derfor er det lurt å variere hvilke man spiser. En håndfull med noen valnøtter, hasselnøtter, mandler, solsikkekjerner og gresskarfrø er et fint alternativ.

Men… Utfordrende for magen

Å spise litt nøtter og frø noen ganger i uka går greit for de fleste. Men begynner du å spise dette daglig, så kan du etterhvert kjenne at magen gjerne ikke alltid er like happy med det. De med sensitive mager og fordøyelsesproblemer har ofte problemer med nøtter og frø, og hvorfor er det slik?

Nøtter og frø beskyttes av antibeitestoffer

Både nøtter, frø, korn og belgfrukter inneholder antibeitestoffer. Disse er der for å beskytte dem mot blant annet virus, bakterier, sopp og solen. Disse antibeitestoffene gjør det også vanskelig for oss mennesker å fordøye dem, spesielt sørger antibeitestoffet fytinsyre for dette.

Fytinsyre – venn eller fiende?

Magen klarer ikke å fordøye fytinsyre i det hele tatt. I tillegg så binder fytinsyren seg til mineralene, ikke bare i nøttene og frøene, men også til resten av det du spiser samtidig. Dette gjør at fordøyelsen ikke klarer å ta opp og nyttiggjøre seg disse mineralene. Og det er jo ganske kjipt..

På den annen side, så er det faktisk forskning som viser at fytinsyre kan være gunstig mot bl.a. inflammatoriske og metabolske sykdommer (som kreft og diabetes). Hm, er det kanskje ikke så ille likevel?

C-vitamin og bløtlegging

For å nøytralisere fytinsyren, så kan man gjøre to ting:

1. Spise nøttene og frøene sammen med C-vitaminrike grønnsaker, f.eks. paprika
2. Bløttlegg nøttene og frøene – dette nøytraliserer fytinsyren best

Hvordan bløtlegge?

Å bløtlegge er enkelt og det gjør seg nesten selv – men det er litt ventetid. Oppskriften er som følger:

1. 1. Legg nøttene/frøene i en stor bolle – du kan gjerne mikse to ulike sorter
   2. Dekk til med vann – ca 4-5 cm over nøttene, for de sveller en del opp
   3. La dem stå i 7-12 timer (se info lenger ned for hvor lenge de må bløtlegges, cashew trenger f.eks bare 3-4 timer)
   4. Skyll dem godt i vann
      De kan faktisk spises allerede nå. De er litt bløtere i konsistensen og mindre bitre. Dessverre kan man ikke oppbevare de så lenge, pga fuktigheten i dem, de vil fort få mugg.
      Derfor anbefaler jeg å gå videre til neste trinn:
   5. Tørk dem i ovnen på mellom 40-50 grader og med døren på gløtt, ca 10-14 timer
      Får du dem ordentlig tørr, så holder de seg godt leeeenge 🙂

      

   6. Oppbevar dem i luftette bokser/glass – kan bli ganske dekorativt! Og også en fin gave 🙂

    

   Bløtleggings- og tørketider for ulike nøtter og frø

   Ha også oppi litt salt, dette hjelper på nedbrytningsprosessen,ca 1 ss per liter vann

   Hasselnøtter, valnøtter, pekannøtter, peanøtter og pinjekjerner

   • Bløtlegges i 7-12 timer
   • Tørkes i 12-24 timer

   
   Mandler

   • Bløtlegges i 12-14 timer
   • Tørkes i 12-14 timer

   
   Solsikkefrø og gresskarfrø

   • Bløtlegges i 7-10 timer
   • Tørkes i 12 timer

   
   Cashewnøtter

   • Bløtlegges i 3-6 timer
   • Tørkes i 12-24 timer

   Sliter du mye med mageproblemer?

2. Da kan det være nyttig med ernæringsveiledning. Vi er alle forskjellige og med forskjellige behov, men det er ikke alltid så lett å finne ut av det på egenhånd. Sammen kan vi finne gode løsninger for deg og nå i august har jeg også tilbud på 1. konsultasjon + 2 oppfølginger!
3. 
   

   Nøtter og frø for sensitive mager på Facebook

   Kilder:

   https://academic.oup.com/nutritionreviews/article-abstract/54/8/241/1818792
   https://www.abcnyheter.no/livet/2015/04/16/222134/her-er-de-sunneste-nottene
   http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1750-3841.13320/full
   http://www.kk.no/livsstil/trikset-som-gjør-nøttene-enda-sunnere-26042

…

Read More Read More