Kategori: Hverdagshistorier

Hvordan få tiden til å strekke til?

Hvordan få tiden til å strekke til?

Det har vært litt stille på bloggfronten her i det siste. Årsaken er rett og slett andre oppgaver som måtte prioriteres.

Utsettelsene som henter deg inn igjen

I mitt “gamle” liv og forrige jobb startet jeg på en master i markedsføring. Du og du hvor jeg har forbannet det studieforløpet. Jeg gikk i gang med den masteren høsten 2015 og skulle i teorien ha vært ferdig i fjor vår.

I utgangspunktet har jeg aldri ønsket å ta en master, men så ble det sådd noen frø. Jeg søkte meg inn, fikk plass og tenkte at ja, ja. Kan jo gi det en sjans liksom. Haha, kanskje ikke optimal innstilling for en master 😉 Men karaktermessig har det gått over all forventning.

Skal innrømme at min gamle sjef var en smule bekymret da jeg meddelte at jeg ønsket å ta denne masteren, for han så bedre enn meg at dette kunne bli i meste laget. Men jeg hadde jo datteren min annenhver uke og jeg tenkte at jeg hadde da et hav av tid.

For min del ble det dog for mye med  100% jobb og 100% studier. Reduserte studietiden til 50% etter første semester, for jeg kjente at dette gikk ikke, men det var allerede for sent. Det var selvsagt flere  ting oppe i dette her, men gikk på en utbrenthetssmell våren 2016.

Superwoman var ikke så superwoman likevel 😉

Men hadde jeg ikke gått på den smellen, så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag heller, så er glad for at det skjedde! Det er en mening med alt ❤

Masteren har dog vært en pain in the ass, for å si det mildt. Et unødvendig onde i min verden, men når jeg først har kommet så langt, såå…

Det er kun selve masteroppgaven igjen, og jeg vil jo fullføre dette! Men likevel, så har jeg utsatt, og utsatt og utsatt det å komme skikkelig i gang…

Intervjuene er unnagjort og neste skritt var transkriberingen, det å få lydfilene over på tekst. Å du og du for en uoverkommelig oppgave.. I stedet for å gå i gang med og bare GJØRE det, så har jeg hatt all verdens tid og unnskyldninger for å ikke starte og bare bli FERDIG med det! Det er jo så mange andre ting som er så mye festligere. Og det å starte og drive egen business tar jo også tid!

Kjenner du deg igjen? Har du oppgaver du bare har utsatt og utsatt og utsatt? Men til slutt henter det uungåelige deg inn igjen…

Realitetssjekk med forpliktelser

Så fikk jeg heldigvis et spark i rompa fra han jeg samarbeider med på høyskolen. Det er flere som trenger disse transkriberingene og det begynte å haste. Tidspress er alltid en god motivator, og denne gangen ble også en smule dårlig samvittighet godt brennstoff for å bli ferdig.

Samarbeid gjør sterkere

Er glad for at jeg har en jeg samarbeider med, det forplikter og gjør det enklere å komme seg gjennom ting når det føles litt tungt og vanskelig. Han jeg samarbeider er superdyktig og han har coachet både ledere og studenter oppgjennom, så er jo superheldig som har en som han på laget. Vil jo helst klare alt selv, men det har bare blitt tydeligere og tydeligere de siste årene hvor viktig det er å be om hjelp fra andre. Selv om det til tider sitter langt inne..

Kanskje særlig vi kvinner skal klare oss selv. Vi skal jo bare gi og gi og gi, men helst ikke få så mye tilbake (selv om vi kanskje ønsker det også innerst inne 😉 )

Men det ER mye enklere å gjennomføre når vi har noen som setter oss litt til veggs når det trengs, holder oss i ørene og som heier og støtter oss underveis i prosessen.

Prioriteringer – noe må vike

Jeg skjønte at jeg måtte bare kjøre på og bli ferdig med transkriberingen fortest mulig! Så for en liten perioden nå har jeg lagt det meste annet til side. Det har betydd at bloggen og sosiale media har blitt nedprioritert i denne perioden.. Ikke akkurat det jeg ønsket, men sånn er det bare noen ganger. Besøke venninner og hyggelige ting har også måttet vike.

Men målet er å få unna transkriberingene på kortest mulig tid, og da er det rett og slett å konsenterere seg mest mulig om denne ene tingen. Selvsagt kan ikke alt annet i livet legges på is og ting skjer. Og som evig tidsoptimist, så viste det seg at dette også tok litt lenger tid enn jeg trodde, men ser lys i tunnelen 😉

Aldri nok tid..

Dette er kanskje noe du kjenner deg igjen i? Det er jo så mange gøye ting der ute og så mye du har lyst til å gjøre! Men så er det alle disse forpliktelsene da.. Husvask, klesvask, middagslaging, kjøring til og fra aktiviteter med barna, you name it.

Vi rekker ikke alt, sånn er det bare. Og vi må ikke rekke alt heller. Det er helt i orden. I dag skal vi rekke så mye, egentlig altfor mye. Kanskje du kjenner at du egentlig er ganske fornøyd der du er? Da er jo det helt topp! Hvis ikke, så er det på tide å se om du kan gjøre noen justeringer.

Er det noen justeringer du kan gjøre for å utnytte tiden bedre? Kan du få varene kjørt hjem til deg? Eller lage en måltidsplan og bare handle 1 til 2 ganger i uka? Har du råd til en vaskehjelp hver 14. dag, eller kan barna/mannen hjelpe mer til på denne fronten? Tiden med barna i bilen kan jo snues til kvalitetstid og en middagsplan kan hjelpe på å spare tid.

Også må jo alt ikke være så forbasket perfekt hele tiden. So what om huset er litt rotete innimellom eller om du ikke har fått skiftet sengetøy på en stund! Ingen dør av det. Er det ekstra hektisk en periode, så blir det slack på andre ting, og det er helt greit! Det betyr ikke at det er sånn for alltid.

Det handler om å kjenne sine begrensninger, for blir det for mye, så er det kort vei til både lite energi og dårligere immunforsvar.. Og da blir det ikke mye gjort, og det tar lengre tid å komme seg tilbake.

Dette er ikke lett, og noe jeg selv jobber med hele tiden 😉

3 gode læringer

  • Slutte å utsette – bare gjøre det: Dette krever bevissthet og trening. Hva er unnskyldningene for at du utsetter? Hva skjer i det lange løp når du utsetter? Hvordan vil det føles når du faktisk er ferdig?
  • God trening i å fokusere og ikke analysere hele tiden: Ofte er det sånn at vi tenker over hvor kjedelig noe er, eller på andre ting vi heller hadde hatt lyst til å gjøre, dette gjør at arbeidet går saktere og at vi utsetter. Ved å koble ut disse tankene er det lettere å fokusere og dette er trening. Ble bevisst tankene som distraherer og deretter returnere til arbeidet
  • Snu det negative til det positive: Jeg må innrømme at jeg har hatt altfor mye fokus på hvor plagsom denne masteren har vært i livet mitt, og det hjelper jo ikke på! Så i stedet begynte jeg å se på alt det positive denne masteren har tilført; bl.a. ny kunnskap, lært å lese forskning, truffet mange fine mennesker, fått uendelig god hjelp fra supre medstudenter og fått nye gode vennskap

Man kan ALLTID finne noe positivt, også i negative erfaringer. Det er nå en gang slik at det er på de vanskelige tingene her i livet vi vokser på. Det er der vi kan finne retningen mot hvor vi vil, og gjerne bare da vi virkelig får motivasjonen til å gjøre en større endring i livet. Det er ikke uten grunn at vi har ordtaket: “Ikke så gale at det ikke er godt for noe” 😉

Har du noe du utsetter støtt og stadig? Hva skal til for at du BARE gjør det? Kommenter gjerne 🙂 ❤